
Januar blir den første måneden på nesten to år der jeg ikke leser ferdig noen bok. Mursteinen "Historikeren" kommer jeg til å behøve flere uker til å bli ferdig med, hvis jeg fortsetter i dette tempoet. (For den spesielt interesserte: I 2009 leste jeg 25 romaner, i 2010 28.) Det føles som en bekreftelse på at jeg endelig må innse at musikken har tatt førsteplassen i mitt fokus, noe som kan virke opplagt siden jeg går på Kungliga Musikhögskolan, men som likevel gjør meg litt molefonken.
Men selvsagt er jeg veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å gå der, at jeg blir vist den tilliten og får ta del av så store ressurser. Jeg elsker jo å holde på med musikk. Og min erfaring er at ingen sterke interesser noen gang forsvinner, de kommer tilbake når de får plass i livet og har gjerne modnet på veien. Nå høres dette ut som en skikkelig nekrolog, det var ikke meningen. Men, kjære blogglesere, hvis det ikke kommer så veldig mange innlegg framover, så vet dere hvorfor.